Nannestad og Gjerdrum lensmannskontor står på listen med lensmannskontor som politimesteren vil legge ned.
Regjeringen har forsøkt å skape et inntrykk om at politireformen ville gi et lokalt forankret politi som skal sørge for god hverdagsberedskap. Denne beskrivelsen er etter min mening langt fra den reformen som nå gjennomføres.
Betydningsfulle kontaktpunkter forsvinner
Stortingsvedtaket er i realiteten en gedigen sentralisering av etaten. Man får et rendyrket aksjonspoliti med patruljer som kjører fra oppdrag til oppdrag. Etterforskerne blir samlet i store enheter, viktige publikumstilbud fjernes fra distriktene og dette gir dårligere service. Kanskje det mest alvorligere er det at betydningsfulle kontaktpunkter mellom politi og publikum samtidig forsvinner. Dette gir et politi som mangler bredt samfunnsinnsyn med dårlig oversikt over de lokalsamfunn og det publikum som politiet skal betjene, noe som fort kan føre til at tilliten mellom politi og publikum blir kraftig svekket.
Overblikket og kunnskapen som må til for å sette inn hensiktsmessige tiltak ut fra lokale forhold forsvinner og kunnskapsbasert styring må heretter skje på bakgrunn av mer eller mindre pålitelig statistikk. Da vil Politiet selv, og ikke de som skal betjenes bestemme om folk føler seg trygg eller ikke.
Størrelsen er ikke noen garanti for kvalitet
Hele reformen bærer også preg av at konklusjonen var tilnærmet klar før arbeidet med politianalysen startet. Reformen er i hovedsak blitt en strukturreform og det var ikke dette Gjørv-kommisjonen pekte på i sine forbedringsforslag etter Utøya-tragedien.
Urovekkende er reformens sterke tillit til at store enheter er best til å ivareta folks trygghetsfølelse og til å produsere mest trygghet per politibetjent, og man har god grunn til å spørre om denne tilliten er fortjent. Man blir stadig minnet på at store og antatt robuste enheter ikke makter å samordne seg internt og slettes ikke klarer å takle store hendelser. Utøya, en rekke avisoppslag om større og mindre hendelser de siste årene, og ikke minst Monika-saken i Bergen, viser at størrelse ikke er noen garanti for kvalitet.
Fortsatt behov for politifolk på kontor
Talsmennene for nærpolitireformen oppfattes som om de driver hån på måten de benytter klisjeer som; «tomme hus med skilt på veggen», «politi ut av kontorene og ut der folk er» med flere. Det vil fortsatt være behov for at politifolk sitter inne på kontorer, de er der for å utføre politiarbeid som nødvendigvis må utføres der. Selvfølgelig vil noen mindre rapporter og lignende kunne skrives på iPad ute i feltet, men gir en utstrakt rapportskriving i en parkert bil mer patruljetid enn om politibetjentene hadde gjort dette på et kontor som de likevel er innom for matpause eller andre gjøremål?
Politi- og lensmannsetaten må hele tiden tilpasse seg skiftende samfunnsforhold og organisere seg etter de rammebetingelser regjeringen til enhver tid gir. Det er ikke tvil om at den kompetanse- og styrkeoppbygging som nå skjer er nødvendig, men med litt fantasi og vilje, er dette mulig uten å fjerne politiet fra store deler av landet.
Må være til stede der folk bor
Forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, har tidligere understreket at resultatet av politireformen må bli at politiet blir bedre til å løse samfunnsoppdraget.
«Vårt utgangspunkt er at man skal ha et lokalt forankret politi, og sikre en god hverdagsberedskap. Det betyr at politiet må være til stede der folk bor, være tett på og ha en nær og god dialog med kommunene mener Bolstad».
Bygdelista og min bekymring er at det å legge lensmannskontoret i Nannestad under Jessheim, er første steg mot å ikke ha politi i kommunen. For innbyggerne, er jeg redd politiet vil fremstå som noe fjernt og fremmed som de en og annen gang ser hastende forbi i en bil hvis lensmannskontoret legges ned.
Nannestad bygdeliste
Stortingsvedtaket er i realiteten en gedigen sentralisering av etaten.