Øvre Romerike er den regionen i landet som har hatt størst prosentvis økning i folketallet de siste årene. Det bygges både i by og bygd for å mette etterspørselen etter boliger.

Dagens arealplanlegging er, som en konsekvens av liberaliseringen på 80-tallet, veldig utbyggerstyrt. Selv om medvirkning fra innbyggere er et krav i plan- og bygningsloven, legges det ikke mange føringer for utbygger utover minstekravene, som er: offentlig annonsering, høring og offentlig ettersyn.

Dette lar utbyggere utvikle områder uten noen særlig grad av medvirkning. Derfor må reell medvirkning i arealplanlegging i større grad styrkes/sikres for å ivareta private og felles interesser i slike saker.

Udemokratisk utvikling

I utviklingsprosjekter blir naboer og berørte parter parkert på sidelinjen slik at utbygger kan maksimere profitten.

En studie utført av by- og regions forskningsinstituttet (NIBR)  viser at 77 prosent av plansjefene i kommunene mener at utbyggere ikke legger til rette for medvirkning utover minstekravet. Likevel sitter kommunene og lokalpolitikerne tause som østers og lar det skje.

Man hører stadig om utviklingsprosjekter som møter stor motstand fra naboer og berørte parter. Bjørkeåsen i Nannestad har i en årrekke vært et betent utbyggingsprosjekt, og vil mest sannsynlig være det en god stund fremover. Et annet er Engelsrudhagen – felt S1, hvor man har vedtatt å endre høyde begrensningen fra 4 etasjer til 6 etasjer, noe som får store konsekvenser for solforholdene for naboeiendommene.

Erfaringer viser at Innbyggerne ikke blir inkludert godt nok eller hørt. De blir parkert på sidelinjen slik at utbygger kan maksimere profitten. Dette er dessverre gammelt nytt, og helt siden liberaliseringen har dette vært en stadig økende tendens, men nå må det være nok. Dette fungerer ikke. Markedsorientert by- og tettstedsutvikling er ikke samfunnsorientert utvikling. Makten må fordeles mer jevnt slik at utvikling blir mer demokratisk, så hensynet til innbyggernes innspill blir i varetatt.