Det politiske håndverket er vanskelig og viktig, og dette må ikke ødelegges av et ordskifte som samfunnet ikke er tjent med. Vi må enes om at det å komme med usaklig skittkasting ikke er greit i kommunikasjonen mellom velgere, politikere og andre.
Hver uke dukker det opp nye oppslag i aviser og på nyheter om maktkamper og uenigheter. Politikere og partier blir refset og satt i bås for enten å mene eller gjøre det ene eller det andre. Man rakker ned på hverandre for så å fortelle hvor forferdelig det kommer til å bli og hvor fæle de andre er.
Det kommer stadig flere meldinger og erfaringer som viser at det ikke bare er en dans på roser å representere folket i lokaldemokratiet. Det å delta aktivt i politikken er hardt arbeid, også på lokalt nivå. Man tenker ikke på er at de som er valgt inn i lokaldemokratiet gjør dette på fritiden. Dette er vanlige folk som har en vanlig jobb og har andre forpliktelser ved siden av det politiske vervet. Helt vanlige mennesker som bruker mange timer i løpet av en hektisk uke på å delta aktivt i å utforme den lokale politikken rundt om i landet.
Hets, sjikane og trusler
Lokalpolitikk er et veldig viktig arbeid, og for mange har dette vist seg å bli vanskeligere enn man på forhånd hadde forestilt seg. I stadig økende grad blir lokale politikere utsatt for hets, sjikane og trusler fra omgivelsene. Når man går man inn i politikken, må man riktignok forvente å møte kritikk og meldinger som kan være både direkte og til dels tøffe å kunne håndtere, men nå har situasjonen en rekke steder gått altfor langt og dette kan være i ferd med å bli en fare for demokratiet.
Det er en økende trend at folk rundt om i landet melder at de ikke ønsker å fortsette i politikken, og det er flere dyktige lokale politikere som har trukket seg før de siste valgene. Fortsetter denne trenden, så risikerer man dessverre at enda flere trekker seg ved neste korsvei. Like ille er det at stadig flere ser det som helt uaktuelt å gå inn i politikken slik situasjonen har blitt en rekke steder.
Hvis mange dyktige politikere trekker seg, og de som kunne tenke seg en politisk karriere aldri velger å gå denne veien, får vi helt klart en politisk utfordring. Det vil gjøre at vi risikerer å kun få et lite utvalg mennesker som tør og ønsker å gå dette løpet, noe som kan bety at ikke hele bredden i vår befolkning blir representert.
Trenger endring i hvordan man kommuniserer
Ingen ønsker å møte hverdagen med skittkasting, at barna skal bli sjikanert i nærområdet eller at man rett og slett risikerer å bli truet. Det siste hører heldigvis fortsatt til sjeldenhetene, men det skjer oftere enn før. Vi trenger derfor en endring i hvordan vi kommuniserer. Man skal behandle hverandre med respekt, og da handler det i bunn og grunn om folkeskikk. Det politiske håndverket er vanskelig og viktig, og dette må ikke ødelegges av et ordskifte som ikke samfunnet er tjent med. Vi må enes om at det å komme med usaklig skittkasting ikke er greit i kommunikasjonen mellom velgere, politikere og andre.
Det jeg ønsker å fokusere på her, er de som blir «tøffere enn toget» bak tastaturet, de som er spydige, krenkende, respektløse og viser en holdning som ikke er forenlig med normal folkeskikk. Det er verdt å huske på at det er slike saker som danner grunnlag for en mobbesak på skolen, men i politikken skal dette liksom være greit.
Det beste for vårt demokrati er gode debatter med innspill fra flest mulig, og det er da man får belyst saker fra alle kanter og vinkler. Konstruktive debatter gir større grunnlag for å fatte de beste beslutningene. Det er en ærlig sak å være uenige og vi som politikere må til slutt ta en beslutning og forholde oss til et flertall.
Vi har alle et ansvar for konstruktive debatter, og vi har alle et ansvar for å omtale hverandre respektfullt, så la oss alle ta dette ansvaret.