Strømavtaler – NAV: Våre veiledere og økonomisk rådgivere har god kompetanse innenfor forbruksøkonomi, lån og inkasso, men vi kan ikke bruke tvang

Virksomhetsleder NAV, Yvonne Bjønnes besvarte interpellasjonen som omhandlet strømavtaler for de kommunen dekker disse utgiftene for. Interpellasjonen ble fremmet av Per Ragnar på vegne av bygdelista. Svaret følger her i sin helhet.

Like lite som NAV kan bestemme hvor noen skal handle matvarene sine, kan NAV heller ikke bestemme hvilket strømselskap noen skal kjøpe strømmen sin fra. Det er et frivillig valg. NAV har god veiledningskompetanse, og gir innbyggere hjelp til selvhjelp gjennom råd og veiledning, men vi overtar ikke folks liv. Innbyggerne er selvstendige mennesker. NAV sitt samfunnsoppdrag er å få folk i arbeid – få mennesker selvhjulpne, noe NAV Nannestad Gjerdrum jobber godt med. Vi bistår også mange av de mest sårbare gruppene i samfunnet økonomisk, Nav-veileder er både forvalter og veileder, en kompleks oppgave å balansere.

Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig stønad som gis fra NAV til personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold. Det er ulikt fra måned til måned hvem som har behov for å få innvilget stønad til strøm, og det er i gjennomsnitt ca. 10 husstander som til enhver tid får innvilget bidrag til strøm over en lengre periode. Det vi ser er at vi dekker i snitt 1 til 3 fakturaer i en husstand, deretter er søker selvhjulpen etter å ha fått råd og veiledning.

Hjelp til selvhjelp fungerer godt, men det betyr ikke at vi ikke stiller krav. Når en person/familie er i krise, er det behov for en rask vurdering av søknaden. Et eksempel på en krise kan være at en familie får avstengt strømmen klokken tre på en fredag. Da må NAV betale hele fakturaen umiddelbart, inkludert forfalte fakturaer for å få strømmen slått på igjen. I disse sakene gir NAV råd og veiledning til å knytte seg til rimelige strømleverandører og å kutte tilleggsprodukter.

NAV legger inn vilkår i vedtak om at innbyggerne må si opp fordyrende produkter hvis de har behov for sosialhjelp over tid. Dersom vilkårene ikke følges opp av søkeren, kan ekstrakostnadene måtte dekkes av innbyggerens livsopphold i eventuelle videre vedtak. Hver søknad behandles individuelt, hvor det tas hensyn til søkers situasjon.

Av de 50 fakturaene med tilleggsprodukter er gjennomsnittet for tilleggsgebyrene 100 kroner, dvs. ca. 6 000 kr per år. Det er totalt 9 husstander med leveringspliktig strøm. NAV har betalt 31 fakturaer for disse. Ingen av disse hadde tilleggsprodukter. De som har leveringspliktig strøm er hovedsakelig nyankomne flyktningfamilier, som ikke får tegnet strømabonnement før de får personnummer, personer med betalingsanmerkninger eller personer med avhengighetsproblematikk. Barnefattigdomsperspektivet er også viktig her.

Jeg ser det regnes ut fra 55 klienter med utbetaling månedlig i media, det er ikke et reelt tall da antallet varierer fra måned til måned. NAV Nannestad har gjennomsnittlig oppunder 70 ulike husstander som mottar dekning av strøm årlig. De fleste som har fått innvilget dekning av strøm, får dekket ca. 1-3 regninger, slik at regnestykket skissert i media blir misvisende. Det et ca. 10 husstander som har hatt løpende dekning gjennom året.

Strøm har aldri vært et så stort tema tidligere, fordi strømmen har vært mye billigere enn det den er nå. I lys av dette, har vi sett på våre rutiner og er mer bevisste på veiledning og vilkår nå. Vi tar med oss læringspunkter fra saken, men opplever at vi jobber godt med det sosialfaglig arbeide, der mye handler om å gi hjelp til selvhjelp. Våre veiledere og økonomisk rådgivere har god kompetanse innenfor forbruksøkonomi, lån og inkasso, men vi kan ikke bruke tvang.